Jeg har bestemt meg.

Jeg vil ikke vente lenger. Jeg vil begynne!

Jeg vil begynne på livet mitt. Jeg skal altså studere ett år i Sverige. Det er ikke slik at jeg bestemte meg på flekken for å gjøre det, for jeg skulle opprinnelig ta den to lange års utdanningen i Norge isteden. Men jeg fant ut at jeg var lei. Så LEI.

Lei av å bo hjemme. Lei av alle kravene. Lei av kranglingen, lei av å måtte stå på tå hev fordi jeg er livredd for at mamma og pappa skal bli sinte. Om en flekk er på gulvet, så blir det hyling. Om jeg ikke umiddelbart gjør tegn til å begynne å rydde av bordet er jeg en lat sugge.

Jeg orker ikke å leve sånn lenger. Så om 6 måneder, flytter jeg til Sverige, og begynner å studere, så kan de råtne sammen, begge to.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, jeg vet mange nå kommer til å si at pollensesongen er over…

Men neida!! Ikke for de av oss som også er allergisk mot gress. Øynene mine er hovne, de klør, og de renner konstant.. ARGH.. Allergitablettene funker heller ikke!!

Jeg vil ha tilbake vinteren… Selv om det er kaldt og jævlig, så får jeg hvertfall ikke så mange allergiske reaksjoner..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden forrige lørdag har jeg hatt en forferdelig hodepine. Ingenting funker. Pinex forte blandet med ibux 400 mg demper smerten såvidt det er. Tar sjeldent smertestillende for hodepine, går som regel 3-4 dager før jeg gir slipp. I tillegg har jeg nå fått vondt i halsen, og hoster. Hvert eneste host er som en stor eksplosjon i hodet mitt. Alt gjør vondt. Til og med å sove. Fikk ikke time hos legen før i morgen.

Tror jeg kommer til å bli helt sinnsykt gal. Vondtvondtvondtvondt.

Vil ikke gå bort. Orker ikke å kjøre. Går med solbriller ute, pga det skarpeskarpe lyset. Jeg orker ike dette mer. Jeg vil bare falle ned i en dyp avgrunn og bli der.

Hvorfor må det gjøre så fryktelig vondt da. Hvorfor vil det ikke gi seg? Gleder meg til å høre hva legen har å si.

I tillegg har jeg ingen matlyst. Vet ikke hvor lenge siden det er siden jeg har spist opp maten min. Huff…

*Syntes synd på seg selv..*

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er så mye snakk om dette… Spesielt etter krigen i Oslo i går..

Mellom Israelstøttere og palestinastøttere..

Jeg så på det, og skulle faktisk til byen da.. Kan trygt si at pappa ikke turte å la meg ta banen, men valgte å kjøre meg for at jeg skulle slippe å komme midt oppi det…

Israeldemonstrasjonen skulle være en fredelig markering, for at Siv Jensen skulle holde sin appell. Hvor hun forstår Israels behov for å forsvare seg selv etter å ha blitt bomba i mange år av Hamas. Hun støtter ikke overdreven militærbruk, noe som er bra. Men det handler om å ha muligheten til å bo i et land som anerkjennes som et selvstendig land og ha muligheten til å forsvare seg selv.

80 % av sivilistene i Palestina støtter Hamas. Hamas gjemmer seg med vilje blant sivilister. Da er det ikke rart at sivile blir skadet. Hamas vil utrydde Israel. Israel vil gjerne utrydde Hamas. Tror ikke problemet er mellom palestina og Israel, men jeg tror det er mellom Israel og Hamas. Så hvorfor ikke gå imot Hamas alle sammen, som har drept så mangE?

Jaja. Mange kommer til å være uenige med meg.

For syns skyld så kan jeg si at kommentarer med utelukkende store bokstaver blir slettet. Helt greit om du ønsker å utheve noen ord, men ikke bruk det på hele setningen.

Her snakker vi med innestemme. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har aldri oppfattet meg selv som pen. Men dette begynner å bli mer og mer tydelig for meg, iløpet av årene da jeg blir kategorisert som "voksen".

Jeg har venner som kan mer eller mindre kalles pene. Hele livet har jeg blitt kalt stygga, eller andre stygge ord, som har ødelagt mitt selvbilde. Når jeg i tillegg har steget inn i ungdomspolitikkens verden, og ser de vellykkede og pene damene der, som uten problemer går i høye hæler og ikke har problemer med å vise seg i kjoler, føler jeg meg liten.

Jeg er 20, snart 21. Jeg bruker ikke sminke, og heller ikke bruker jeg parfyme. Jeg bruker ikke parfyme fordi jeg er allergisk, og jeg har heller aldri prøvd å røyke. Jeg går ikke i kjoler, eller høye hæler. Jeg trives bedre i militærklær med militærstøvler, selv om jeg aldri får muligheten til å gå inn i militæret. Det har vært min drøm. Jeg elsker skogen. Og jeg kan sage ned et tre og kviste det på kort tid. Jeg kan ting som mange andre jenter ikke kan, og går ofte med bustete hår.

Jeg har hatt min andel med kjærester, men ingen som jeg har følt meg veldig knyttet til. Når jeg nå ser på en fest, at en som jeg liker, selv om jeg vanligvis ikke liker den typen mennesker, hun er altså "glamourmodell"..

Vi er vel venner kan jeg si, og jeg ser jo hvor mye oppmerksomhet hun får, i forhold til meg. Hun sminker seg for mye, har tatt silikon i puppene, men ikke overdrevet det. Hun gikk altså fra a til c. De svermer for henne, og overser meg. Jeg vet jeg ikke er pen og kommer aldri til å bli det.

Jeg er nok på en måte den stygge andungen, men forskjellen er at jeg ikke vokser opp til å bli en pen svane…. Jeg vokste opp til å bli en ordinær en.

Så? Hva må man gjøre for å bli pen? Er utseende alt? Er sminke alt? Eller setter noen der ute pris på en vill skogjente med bustete hår? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nyttårsforsetter er noe man prøver å gjøre. Noe man prøver å holde. Man lager seg mål, for å kunne komme igjennom, og kanskje man krysser av etterhvert. 

Jeg er 20, blir 21 i februar. Og i år har jeg lagd mine egne nyttårsforsetter i håp om at jeg skal få muligheten til å oppfylle dem. Noen av forutsetningene er at jeg enten får en fast jobb, eller får mange sammenhengene vikariater.

Nr 1. Spare mer penger (i løpet av det siste året har jeg ikke kunnet spare så mye som jeg skulle ønske, grunnet arbeidsløshet.)

Nr 2. Å få en bedre oversikt over økonomien (skrive ned hva jeg bruker, på hva. Ha en oversikt bestandig over hvor mye som er på konto, hva som skal til faste utgifter, og andre ting jeg gjerne vil ha)

Nr 3. Trene (Dette forutsetter at jeg enten får en jobb som gir meg muligheten til å betale for trening på et treningssenter, eller om mamma og pappa gir meg et halvt års medlemsskap på treningsstudio til min 21 årsdag)

Nr 4. Betale 15 000 på bilen. (Jeg har lånt 45 000 for å kjøpe bilen min av pappa, betalt tilbake 5 000 grunnet dårlig økonomi. Målet mitt er at jeg får betalt tilbake rundt 40 % av denne summen i løpet av 2009.)

Nr 5. Spare 10 000 på BSU. (Har ikke hatt muligheten til å spare mye siden jeg har vært arbeidsløs, og har måttet spe på økonomien fra min personlige sparekonto. Så jeg håper å kunne spare 10 000 i år 2009.)

Nr 6. Spare 1000 kr i måneden for bilforsikring og årsavgift. (Er en samlet sum på rundt 10 000 kr, om det spares opp 1 000 i måneden så får jeg et overskudd på 2 000 jeg kan bruke dersom noe skjer med bilen.)

Nr 7. Spise mindre godis (Dette innebærer at jeg skal kontrollere inntaket av potetgull og godterier. Selv om jeg kanskje spiser mindre enn andre.)

Nr 8. Velge sunnere alternativer (hvilket betyr at jeg istedenfor å spise potetgull velger kanskje druer. Eller kjeks som er sunnere. Eller spise en baguett istedenfor en burger på Burger King.:))

Dette er mine nyttårsforsetter, og forhåpentligvis får jeg dette til.

Pritz 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har aldri egentlig kjent en skyldfølelse..

Aldri følt meg ille pga noe jeg har gjort..

Men i går, når jeg kjørte min søster til Bøler, så prøvde jeg å huske hvor farfar bodde…

Jeg klarte ikke å komme på det.. Jeg kunne ikke veien..

Søstrene mine kan veien.. Men ikke jeg.

Bestefar døde i 1998, jeg var 10, og jeg husker dagen. Jeg husker hvor ille jeg følte meg. Jeg husker gråten. Jeg husker begravelsen. Jeg husker det når vi skulle se på liket. Hvor trist det var.

Og jeg husker ikke for alt i verden hvor han bodde.. Jeg husker hvordan det ser ut, men jeg husker ikke hvordan jeg kommer meg dit..

Jeg er lei meg. Jeg vil så gjerne huske… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For 2 år siden, den 24 september døde du. Av leukemi. Som ikke kunne kureres.

I dag, den 5 desember, skulle du vært 69. Vi tenner et lys for deg. For å fortelle deg at vi savner deg. Vi skulle ønske du fortsatt var iblant oss.

Du var viktig i livet vårt. Og det var forferdelig den dagen du døde.

Jeg savner deg. Håper du vet det. Håper vi sees igjen en gang. Håper du lever videre i et annet liv.

Ha det bestefar, du kommer bestandig til å ha en plass i mitt hjerte. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tror jeg er ganske rar.

For det første får jeg tårer i øynene og tårene renner når jeg er sint.

Jeg føler for å knuse ting til tider.

Jeg føler for å dytte mennesker ned trapper når de irriterer meg, klart å motstå dette hittil.

Jeg elsker skogen, og motorsager.

Jeg elsker å tenne bål, og lukten av bål.

Jeg bruker ikke sminke.

Jeg bruker ikke pene klær for å tiltrekke andre.

Jeg bryr meg egentlig ikke om klærne mine, med mindre det er på et jobbintervju.

Jeg hater å sitte hjemme og ikke gjøre noe som helst.

Jeg elsker å lese.

Jeg elsker å pusle puslespill.

Jeg er utrolig glad i mat.

Jeg vil trene, men har ikke råd til det.

Jeg har alltid hatt lyst på en boksepute.

Jeg liker dyr mer enn barn.

Jeg har medfølelse overfor dyr enn mennesker.

Jeg er nettopp blitt tante, og jeg elsker nevøen min. Selv om jeg igrunn misliker barn.

Jeg er egentlig ikke så glad i mennesker heller.

De er kjempeteite.

På lørdag skal jeg fylle opp sekken min, ta bilen opp til utkanten av skogen, og begynne å gå. Skal fylle opp sekken med litt tørrved, noen fyrstikker, og noe godt og grille. Kommer til å ta med samekniven og slakterkniven min. Og marshmallows. Bikkja skal selvfølgelig være med, for vi skal gå på tur sammen. Og kose oss. Skikkelig. For første gang på lenge. Jeg skal gå langt, jeg skal bli sliten, og jeg kommer til å drite i hvor vondt jeg får i kneet.

Jeg skal finne frem mine herlige klær, som jeg brukte under villmarkslivutdanningen min. De er så gode og gå med. Jeg kommer til å ta frem den store blå dressen min, og gå. Langt, langt, langt.

Bli sliten, sliten, sliten.

Jeg hater jentete ting.

Jeg hater sminke.

Jeg er generelt ikke glad i jenter.

Jeg syns de fleste jenter er ondskapsfulle.

Jeg gleder meg til helgen.

Selv om jeg føler meg tom innvendig.

Jeg har et lite håp om at denne lille skogturen kommer til å få meg i bedre humør. Kanskje få meg til å ikke føle meg så tom. Så tom som jeg føler meg. Etter skuffelse på skuffelse.

Etter hver eneste dumme opplevelse.

Så skal jeg prøve å overtale pappa til å spandere 3 mnd trening på meg, på elixia, så jeg kan prøve gruppetrening, og spesielt Yoga. Ja. Yoga vil jeg prøve. Kanskje bli litt mer Zen. Ja. Jeg skal roe meg. Skal lære meg å puste. Bli i bedre form. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skrev i forrige uke at jeg endelig hadde fått et vikariat. Jeg var fra meg av glede. Jeg skulle nemlig jobbe i en bokhandler, jeg elsker bøker. Jeg fikk arbeidslisten i går, og fant ut at jeg ikke kan jobbe lørdag den 13 desember. Da har jeg allerede planer, et årsmøte og julebord. Det kan jeg heller ikke utsette eller avlyse.

I dag får jeg beskjed om at det ikke blir noe av vikariatet, fordi at alle vakter må fylles opp. Dagen før jeg skal begynne. Jeg burde ha visst at det var for godt til å være sant….

Ingenting godt hender meg uten at noe ille hender like etterpå….

Nå vil jeg bare legge meg ned å grine…………….. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende