Jeg har bestemt meg.
Jeg vil ikke vente lenger. Jeg vil begynne!
Jeg vil begynne på livet mitt. Jeg skal altså studere ett år i Sverige. Det er ikke slik at jeg bestemte meg på flekken for å gjøre det, for jeg skulle opprinnelig ta den to lange års utdanningen i Norge isteden. Men jeg fant ut at jeg var lei. Så LEI.
Lei av å bo hjemme. Lei av alle kravene. Lei av kranglingen, lei av å måtte stå på tå hev fordi jeg er livredd for at mamma og pappa skal bli sinte. Om en flekk er på gulvet, så blir det hyling. Om jeg ikke umiddelbart gjør tegn til å begynne å rydde av bordet er jeg en lat sugge.
Jeg orker ikke å leve sånn lenger. Så om 6 måneder, flytter jeg til Sverige, og begynner å studere, så kan de råtne sammen, begge to.
