og tre dager senere fikk jeg brev i posten som sa jeg hadde fått time på ortopedisk klinikk i slutten av måneden.
Jeg ringte inn og spurte hvorfor i helvete de ikke hadde kalt meg inn til time. Fordi på brevet jeg fikk, sto det at undersøkelsen/behandlingen regnet med å være fullført innen slutten av september 2008. Dette fikk meg jo til å tro at jeg burde vært ferdig operert og ferdig hos fysioterapauten rundt oktober. Men ingenting skjedde. Jeg fikk ingen brev, ikke noe informasjon. Og smertene fortsatte. De ble verre til tider.
Så jeg ringte. Skjelte dem ut. Og fikk en time. Endelig. Om litt under 2 uker har jeg endelig fått en time hos ortopedisk klinikk, hvor jeg endelig skal få litt informasjon. Hvor jeg endelig skal bli undersøkt, selv om jeg har tatt mange mr, blitt undersøkt av fastlege, fysioterapaut, akupunkturperson, massøse, og idrettslege. Det var idrettslegen som fant ut hva som var galt. Og det kunne ikke gå over uten operasjon. Det var nemlig tre ting. Det kan gå over hos barn, men ikke hos voksne. I verste fall så varer det i 3 år, hos barn.
Så neste torsdag, ikke den som kommeri uke 38, men den som kommer i uke 39, så får jeg endelig litt info. Kanskje jeg endelig får en operasjonsdato. Kanskje jeg får svar på hvorfor ingen har tatt kontakt.
Merkelig at jeg måtte ringe til sykehuset før jeg fikk respons. Sendt mailer, og spurt om operasjonen. Sendt mailer og spurt om det som sto i brev nr en betydde det jeg trodde det betydde. Ingen svar. Absolutt ingen svar. Fått beskjed om at jeg ikke er prioritert, jeg er jo bare 20, og skal jobbe og tjene penger… Jeg har bare enorme smerter som gjør at jeg føler jeg må spy, som gjør at jeg ikke får sove. Som smertestillende ikke klarer å ta knekken på. Som flytende voltaren, eller noen av de andre flytende smertestillende ikke klarer å ta knekken på. Som ikke engang isposer tar knekken på. Det hjelper ikke.. Ingenting hjelper.. Jeg vil bli fri fra smertene, men jeg er ikke prioritert. For all del, ikke prioriter de unge og håpefulle.. Som gjerne vil jobbe, som vil løpe, og trene. Som vil gå lange turer i skogen. Og fungere som normalt…
Dette kan jeg ikke, fordi jeg valgte å dra på jobb en søndagsmorgen… Hvor jeg skadet kneet, og fortsatte mitt da påbegynte skift som varte i 6 timer til.. Fikk ikke medhold i yrkesskade, selv om det helt tydelig er en yrkesskade. Skadet meg jo på jobben, ikke sant. Får leve med smertene enn så lenge, får bare håpe at smertene ikke kommer for fullt når mamma og pappa ikke er her, og kan hjelpe meg med å lufte bikkja..
Lenge leve det norske helsevesen…